Norvik - en klassisk varsler

Bildet er fra nyhetspressen.no

VG, Aftenposten og finanspressen enes i synet på at Norvik kan takke seg selv for avskjedigelsen, for man legger seg ikke ut med sin største eier. Slik er næringslivets lov, får vi vanlige borgere vite. Jeg tillater meg å undre. 

Saken har jo en forhistorie ved at Giske brøt reglene for eierstyring ved blande seg inn i saken om salg av TV2 til Egmont. Og ikke nok med det - Giske truet Norvik med avskjedigelse om han ikke føyde seg. Alt dette ble forsøkt skjult for offentligheten.

Det Norvik gjorde var en klassisk varsling som definert i Wikipedia:

Varsler eller fløyteblåser (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.

Vi - velgerene og majoritetseierne av Telenor burde være svært takknemlige for at slikt urent trav blir brakt frem i lyset. Og vi burde ikke miste prinsippene av syne - selv om vi kanskje ønsket norsk eierskap i TV2. Prinsipper gjelder selvfølgelig like mye selv når de går mot mitt eller Giskes personlige syn. Pressen trekker på skuldrene for slikt skjer jo i næringslivet hele tiden - makta rår. Og utroper Giske til vinner.

Det er en uholdbar innstilling og spesielt fra den fjerde statsmakt. For statlig eierstyring innebærer etiske dilemmaer, og Norge er høyt på banen f. eks. med hensyn til hvor oljefondet skal investere. Når pressen ikke følger opp saken er det varsleren som må ta straffen og ikke synderen.

Den rødgrønne regjering ynder å snakke negativt om markedet og "råkapitalisme", "bestemor på anbud"  og høye lederlønninger.  Jeg kan ikke forstå dette annerledes enn at de  åpenbart skal være et alternativ med "høyere standarder".

I Norviksaken møter man seg selv i døren så det smeller høyt, mens pressen synes døv for sakens egentlige realiteter. Taperne er demokratiet og spillereglene.  Det burde ikke en fri og våken presse kunne leve med.