Grand Café på Karl Johan i Oslo; stamrestauranten til såvel
Henrik Ibsen som Edvard Munch og Kristianiabohemene, legges ned etter mange år
med store underskudd. Nå kan det bli klesbutikk i stedet skriver Dagens
Næringsliv på St. Hansaften. Om få dager
– den 1. september - stenges dørene.
Nyheten gikk fra landsende til
landsende og det var liten støtte å få. Likevel skjer dette. Hvordan er det
mulig? Og er det klokt?
Bedriftsøkonomisk synes saken
avgjort. Caféen har tapt penger i årevis sier Helge Krogsbøl i Pandox som er
driverselskapet. At Pandox i tillegg eies av Eiendomsspar hvor Christian
Ringnes er dominerende eier er egnet til forundre. For Eiendomspar/Christian
Ringnes er de samme som kjøpte og pusset opp Ekeberg-restauranten til ny heder
og verdiget. Skal han virkelig bli kjent for å ha lagt ned Grand Café?
Byantikvaren vurderer fredning, men det gjelder kun maleriene og stedet de
henger. Om det blir i en Hennes Mauritz-butikk er underordnet.
Førti årsverk sies opp forteller
tillitsvalgte Tore Skjelstadaune fra Fellesforbundet. Og alt er skjedd ”etter
boka”, så det er intet å gjøre.
Jeg tillater meg å tro at
dette er et narrespill. Christian Ringnes vet hvilken verdi han sitter på. Han
vet også godt at du ikke kan skille caféen og hotellet. Det er nemlig caféen
som hovedbærer av Grands posisjon i folks bevissthet nasjonalt og
internasjonalt. Og mest av alt som Ibsens stamsted – verdens nest mest oppførte
skuespillforfatter (etter Shakespeare.) For hvor mange av hotellets
internasjonale gjester var dette en avgjørende faktor for at de ville bo på
Grand? Ganske mange skulle jeg mene! Sjekker en Tripadvisor så er hotellet på
en lite flatterende 31. plass blant 86 rangerte hoteller i Oslo. Til
sammenligning er Continental (Theatercaféen)
på en sterk tredje plass.
Grand Café er for øvrig
langt høyere rangert av gjestene er hotellet. Caféen er blant Oslos 10% beste
restauranter skal vi tro rangeringene på Tripadvisor. Hotellet er ikke en gang
i øvre tredel av de vurderte. Med andre ord: Grand hotell har betydelig større
imageutfordringer enn Grand Café.
Så hvorfor gjør Ringnes
dette? Man skal vel ikke være særlig konspiratorisk anlagt for å gjette at
dette er starten på en full oppgradering av Grand (som sårt trengs). Og denne
oppgradering er ikke fullkommen uten en fungerende og (noenlunde) historisk
bevart Grand Café. Men før det kan skje er det en del hindre i veien. Som
ansatte og fagforeninger. Så hva gjør en da? Jo en jekker husleien for caféen
så høyt at det blir umulig å tjene penger og dermed kan en uten bråk fra de
organiserte stoppe driften. Kanskje blir det tomme lokalet leid ut til noe
kortvarig (HM?) før det stenges for full renovering sammen med hotellet. Og om
et år eller to(?) gjenoppstår begge i fordums prakt pluss litt til. Jeg
tillater meg å glede meg.
