Hvorfor ligger ingen med meg?

Ropet kom i sin tid fra Ole Paus, i hans sang om syttitallets myke mann. Mannen som stod på feministenes  side i kvinnekampen, men fikk liten "uttelling" for det.

Stadig høres dette ropet igjen. Sist gang hørt i forrige uke på Forstanderskapets vårmøte, en samling medie og reklamefolk i "moden" alder. Agenda på aprilmøtet var nettopp: Hvorfor neglisjeres "godt voksne" som målgruppe? De er mer aktive enn tidligere generasjoner og har svært god råd. En markedsførers drøm!

Det er slett ikke første gang jeg er invitert for å svare på dette. Forrige gang var det bladet "Vi over 60" som arrangerte seminar. Jeg stilte trøstig opp for å besvare dette spørsmålet, som jeg selv ofte hadde stilt meg. Det var ikke seminararrangørens agenda. Den var derimot at dette var reklamebyråenes feil, med sin fokus ensidige på ungdom. Jeg (som reklamemann) var rett og slett invitert som hakkekylling. Det ble "hæm fra Hamar som slakt!"

Desto mer oppmuntrende å få sjansen igjen, på Forstanderskapets vårmøte!

Taleren før meg påviste med tall og analyser hvilken størrelse og kjøpekraft  "godt voksne" representerer. Så hvordan kan annonsørene overse dette? Er det fordi reklamebyråene overtaler dem til noe annet? Eller det mediebyråene som bør stilles for skafottet?

Svaret er like besnærende opplagt som det er vanskelig å finne. Skylden har vi selv, vi såkalt "godt voksne".

Vi lever i en tid som er besatt av å være ung - Ungdom er rett og slett sexy. Og alderdom er ditto usexy.

Utfordringen er at det ikke kun er annonsører, reklamebransjen og mediebyråene som mener dette. Vi mener det til og med selv, vi "godt voksne". For hvor opptatt er vi ikke av å høre at vi ser unge ut for årene våre? Hvor ivrige er vi ikke til å fortelle at vi er på internett og kanskje Facebook vi også?

Jeg har vel ikke hørt et forsvar for rynker siden Odd Børretzen besang sin jevnaldrende kone for 10 år siden. I stedet har jeg daglig hørt om rynkekremer, plastisk kirurgi, trening og kosthold - alt dette i stadig større mengder.

Når hele samfunnet er besatt av å være ung, er det rart at "godt voksne" overses? Og er det ikke verdens beste anskueliggjøring av at vi selv (jeg er 56!) er en del av problemet ved å kalle oss for "godt voksne" fremfor eldre?

Hvis ikke vi selv som har nådd skjels år og alder, kan være stolte av vår alder og erfaring så kan vi ikke forvente at andre vil være heller. Vi er mao. en del av problemet! Hvis alder er usexy også for oss, så er det ingen gåte at ingen vil "ligge" med oss.

Løsningen må være det motsatte: Gled deg over din stigende alder! Alle jeg kjenner sier de har det bedre nå enn da de var unge! Vi har venner, økonomi og erfaring som ingen andre. Bruk det og gled deg over det! Det eneste ungdommen har som ikke du har er rynkefri hud, og det synes jeg vi skal unne dem!

Jan (56, og stolt av det)